Kronikk i Nordlys 14.7.12
SV har hele tida vært sterkt i mot at Tromsø skulle innføre parlamentarisme. Etter snart 8 måneder med systemet har vi ikke forandret mening. Tvert imot – den modellen som er utviklet her i kommunen er enda mer lukket, mer sentralisert og mindre kontrollerbar enn vi hadde fantasi til å forestille oss på forhånd.
Det borgerlige flertallet i kommunestyret har fortløpende gitt byrådet alle de fullmaktene de har bedt om, uten at balansen mellom kommunestyret og byrådet er blitt utredet eller diskutert, noe som er viktig for å ivareta demokratiet. Tromsømodellen bygger opp om en maktkonsentrasjon hos enkeltpersoner som vi sannsynligvis ikke har sett maken til i fredstid etter at formannskapsloven ble vedtatt i 1837. All reell politisk makt har blitt flyttet fra kommunestyret/formannskapet og komiteene til byrådets seks medlemmer. Selv noen av de mest ihuga tilhengerne av parlamentarismen i Høyre og Arbeiderpartiet begynner nå å bli alvorlig bekymra for det demokratiske underskuddet.
Politisk kastrerte komiteer – mot SVs stemmer
I de andre to kommunene som har parlamentarisme i Norge, Oslo og Bergen, foretar komiteene innstilling til kommunestyret i saker innen deres fagfelt og utøver politisk tilsyn og kontroll med de enhetene som ligger under komiteenes ansvarsområde. I enkelte saker er komiteene tillagt beslutningsmyndighet. Her har man lagt til grunn at for å styrke kommunestyrets evne til helhetsvurdering som kommunens øverste organ, forutsettes at de store politiske diskusjonene tas i fagkomiteene.
Så ikke i Tromsø. Allerede i konstituerende kommunestyremøte 19. oktober 2011 foreslo da nyvalgt ordfører Jens Johan Hjort (H) å fjerne komiteenes innstillingsrett fra reglementet som Parlamentarismeutvalget hadde utarbeidet. Dette ble vedtatt mot SVs to stemmer. I Tromsø er det dermed byrådet som innstiller både til komiteene og kommunestyret. Komiteene er blitt politiske kastrater som får sakene på bordet etter at de er ferdigbehandlet av byrådet og innstillingen er lagt. De få gangene det har vært tilløp til diskusjon om politiske kompromisser i komiteene, har det vist seg at Høyre har en partipisk som selv Arbeiderpartiet kan misunne dem.
Det omvendte politikkutviklingssystemet
Oslo har sine folkevalgte, selvstendige bydelsutvalg med egne budsjett. I Bergen gjennomfører kommunestyret systematisk etterprøving av byrådet basert på fast rapportering av hvordan overordnede føringer, planer og vedtak virker, blant annet for å se om det er behov for justeringer og endringer underveis. Kommunestyret er avhengig av å få tilstrekkelig informasjon for å kunne utføre den overordna ledelsen. Tilsynet omfatter alle sider av kommunens forvaltning. En stor del av kommunestyrets tilsyns- og kontrollvirksomhet er tillagt komiteene som ivaretar dette på ulike måter, ved å opprette arbeidsgrupper i store og vanskelige saker, arrangere høringer eller foreta befaringer.
I Tromsø skjer ingen av disse tingene. Byutviklingskomiteen har nesten ingen saker til behandling. Vi har ikke vært på en eneste befaring siden oktober i fjor. I E8-saken, som vel må kunne karakteriseres som både stor og vanskelig, er avisene vår kilde til informasjon om Frp-byråd Alvarsteins mange nye utspill. Komiteen har ikke arrangert en eneste høring. Det er ingen ting som tyder på at komiteens leder Frid Fossbakk (H) ser behovet for å involvere medlemmene i politikkutvikling. Byråden har da også sagt at vi kan diskutere så mye vi vil, men det er hun som bestemmer. Komiteene gis ikke engang et skinn av demokrati. Det føles fullstendig meningsløst å skulle bruke tid på å sitte i møtene.
Knock-out på lokaldemokratiet
Opposisjonen har en spesiell og viktig rolle i det parlamentariske system. Mens posisjonen sitter ved samme bord som de som har utøvende makt, er vår rolle å være kritiske, fremme alternative forslag og avkreve gode svar fra byrådet. Tilstrekkelig og oppdatert informasjon er her helt avgjørende. For opposisjonen skal stille spørsmål. Vi skal fremme interpellasjoner og private forslag. Det er en helt sentral del av den parlamentariske modellen. At vi blir programmatisk nedstemt i alle saker, er også en følge av systemet. Men vår stemme skal høres og den skal respekteres. Folk skal vite hvilke alternativer som finnes selv om sakene er avgjort på forhånd.
Mens byrådet i Bergen jevnlig rapporterer resultatene av driften til de respektive fagkomiteene slik at kursen kan justeres underveis, har byrådet i Tromsø fått gjennomslag for at de kan privatisere den kommunale organisasjonen for 75 mill kr pr år uten annet enn en årlig rapportering til kommunestyret. Det borgerlige flertallet har altså både fratatt komitene og kommunestyret retten til å behandle hver enkelt sak, følge den opp og kontrollere virkningene. Dette er ren knock-out på lokaldemokratiet. Og dette er saker som får store konsekvenser ikke bare for de 6000 ansatte i kommunen, men for samtlige innbyggere. Om det skulle vise seg å være lovlig, er det i hvertfall ikke en prosess som fortjener ros for åpenhet, etterprøving og kontroll.
Tromsømodellen er som hånd i hanske for Frp-politikk!
Tromsømodellen vekker oppsikt landet over. Mange ser med stor bekymring på hva høyresida kan tillate seg når de får rent flertall. Vi ser rendyrking av et lukket , udemokratisk og lite etterprøvbart system. Høyresida dundrer igjennom en storstilt privatisering som vil endre Tromsøsamfunnet til å bli et kvasimarked for private aktører i løpet av få år. Dette til tross for knusende rapporter fra Sverige og Danmark som dokumenterer at privatisering gjennom konkurranseutsetting ikke fører til verken bedre tjenester eller mer valgfrihet for innbyggerne. Det er de ansatte som får svi ved dokumenterbart dårligere faglige og økonomiske vilkår.
Det er derfor ikke rart at sentrale Frp-politikere går ut og sier at Tromsø viser vei for hva vi kan vente oss dersom det blir en H og Frp-regjering til neste år. De sprer gjerne oppskriften på hvordan man kan parkere opposisjonen og fagbevegelsen kjapt og effektivt og lage vei i vellinga for private aktører som vil skaffe seg sugerør ned i kommunekassa. En høylytt og brysom opposisjon er selvsagt lite ønskelig i en slik prosess og her er Tromsømodellen et ypperlig redskap for å føre beslutningene inn i de lukkede rom.
Skal virkelig Tromsø bli modellkommune for Frp-politikk i Norge? Vi i SV vil gjøre det vi kan for å forhindre at det blir tilfelle. Tromsømodellen må demokratiseres og det fort! Aller helst bør den avvikles etter denne perioden.
Gunhild Glosemeyer Johansen
i GUNHILDs BLOGG FOR ET VARMT OG INKLUDERENDE TROMSØ
