Norske skoler har fokus på læring i bred forstand. Gjennom barneskolen skal elevene utvikle en lang rekke ferdigheter som de trenger for å møte voksenlivets utfordringer. Ikke bare skal barna lære seg å lese, skrive og regne, men de skal også lære seg å forstå hva de leser og kunne reflektere over det de har lært. I tillegg skal skolen utvikle barnas empati, sosiale ferdigheter og kritiske evner. Den norske skolen er svært god på mange av disse områdene, men kan likevel alltid bli bedre. Akkurat som elevene. Spørsmålet er hvilke undervisningsmetoder og hvilke organisatoriske grep som er best for å fremme læring og utvikling hos elevene og hos skolen som helhet.
I en rekke Høyrestyrte kommuner, bl.a. Oslo og Sandefjord, har man lagt stadig større vekt på detaljerte vurderinger og såkalte måloppnåelses-skjema som verktøy for å fremme læring i skolen. I Sandefjord skal elever helt fra første klasse vurderes med kryss for god eller dårlig måloppnåelse på hele 80 ulike ferdigheter, alt fra lesing og tallforståelse til sosiale evner og empati. Foreldre og lærere protesterer mot ordningen, men blir ikke hørt.
Tromsø SV vil advare mot å innføre en slik skjemastyrt vurderingsform i Tromsøskolen. Elever og foreldre får gode skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og vurderinger fra lærerne. En byråkratisering i retning avkrysningsskjemaer ville vært tidkrevende og ta bort ressurser fra lærernes virke i klasserommene. Den pedagogiske effekten av slike skjemaer er tvilsom. Forskning har vist at en karakter senker læringseffekten av en tilbakemelding i kommentarform fra lærer. Det er heller ikke sånn at elever som sliter med å mestre ulike ferdigheter blir mer motivert av å få kryss for ufullstendig måloppnåelse. Det er derfor vanskelig å se hvorfor snikinnføring av karakterer i barneskolen skal være noe å trakte etter.
vedtatt av Årsmøtet i Tromsø SV januar 2014