Når byrådet sier det er for dyrt å ta i mot syriske flyktninger er dette er en dårlig skjult unnskyldning for et pinlig knefall for FrPs valgkampstrategi.
Det var i april i år at Tromsø kommunestyre etter forslag fra SV vedtok å si Velkommen Syria og lovet å ta i mot til sammen 140 ekstra syriske flyktninger de neste to årene. I mai la byrådet fram en foreløpig plan som viste at vi hadde kapasitet og kunne ta i mot de første flyktningene allerede i august.
Bakgrunnen for kommunestyrets solidaritetsvedtak var at flyktningesituasjonen i Syria og nabolandene var og er ekstremt presset. FN kaller det den verste flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig. FNs høykommissær for flyktninger har bedt både om omfattende nødhjelp til Syria og nærområdene, og om at verden tar i mot syriske flyktninger. Det er umulig å hjelpe alle i nærområdene, og mange har behov for omfattende helsehjelp og politisk beskyttelse.
Under andre verdenskrig var vi selv flyktninger i nord, både som følge av tvangsevakuering og forfølgelse. Vi har et solidarisk ansvar for å bidra til å gi noen av de 11 millioner syrerne på flukt mulighet til en framtid hos oss.
Tromsø var en av de første kommunene som gikk foran og fulgte Amnestys oppfordring om å bidra til at Norge skulle ta i mot 10.000 syriske flyktninger de neste to årene. Etter forhandlinger i Stortinget endte flertallet opp med et forlik om å ta imot 8000 over tre år, inkludert kvoteflyktninger. Men i sommer har byrådet snudd og sier de ikke får nok penger fra staten. De baserer seg på en utregning av hvilke utgifter det å ta imot syriske flyktninger kan føre til, som må kunne kalles et worst case scenario der alt av mulige utgifter som sosialhjelp og ekstra helsehjelp er lagt til.
Derimot har ikke byrådet regnet på inntektene man vil få i integreringstilskudd, da med henvisning til at man ikke vet nøyaktig hva slags flyktninger som ville komme. Det gis ekstra tilskudd bl.a. til enslige voksne, barn, eldre og handikappede, og dermed kan beløpet variere noe. Utgiftene klarte man likevel å regne på, men ikke inntektene. Tromsø har i mange år gått med overskudd på integreringstilskuddet kommunen får for å ta i mot flyktninger, noe som nødvendigvis må bety at tilskuddet dekker utgiftene og vel så det. Det er rett og slett ikke sant at vi ikke har råd til å ta i mot de 140 ekstra som kommunestyret har sagt velkommen til.
Realiteten er at økonomi-argumentet er vikarierende. Vi har hørt Siv Jensens oppfordring til sine partifolk i kommunene om å boikotte Syria-forliket. Det kommer ikke som noen overraskelse at FrP-byrådene ikke vil ta i mot flere flyktninger. Mens folk flest blir opprørt over hjerteskjærende bilder av overfylte båter med flyktninger over Middelhavet, skrekkelige rapporter om grusomme overgrep i Syria og elendige forhold for internt fordrevne, har Frp kampen mot syriske flyktninger som hovedsak i valgkampen.
Det som er overraskende, og skremmende, er at de andre borgerlige partiene er med på dette politiske spillet. Hvor i all verden er det såkalt liberale flyktningepartiet Venstre i denne saken? Og hva med KrF, som har annonsert full støtte til Byrådet? Er de virkelig komfortable med at FrP skal få diktere Tromsøs flyktningepolitikk?
Med FrP, Høyre og Venstre i byråd er Tromsø i ferd med å bli en by som er seg selv nok. Men Mandelabyen Tromsø er større enn som så. Tromsø er og skal være en raus og solidarisk by som stiller opp og tar ansvar, også utenfor kommunegrensene.