SV har levert lovlighetsklage etter kommunelovens § 59 på vedtaket om kommuneplanens arealdel. Vi ber om at saken blir tatt opp igjen i kommunestyret slik loven gir anledning til.
av Guhild Johansen, grupepleder SV
Det har blitt diskusjon om Sandneseiendommen som nå er vedtatt omgjort fra natur- og friluftsformål til boligområde. Den saken er en katastrofe. Men det er ikke alt. Det ble tatt mange store jafs av andre deler av Tromsømarka og verdifulle friluftsområder på Tromsøya, Kvaløya og fastlandet i løpet av møtet. Det gjelder et stort område nedenfor veien i Hamnafjæra, det flotte området nedenfor veien ved Sorgenfri/Fagereng, deler av Doktordalen, Mellomveien, Lunheim og Øvre Kvaløysletta bare for å nevne noen.
Markaplan for restene
I samme møte som Tromsømarka ble kraftig desimert, vedtok kommunestyret å lage en strategi for marka for å stadfeste grensene for ettertiden. Hvis det skulle være noen vits i å lage en slik markaplan, måtte det gjøres før alle som ville bygge i marka fikk tillatelse. Nå blir det bare nok et eksempel på den politisk dårskap som dessverre preger vår kommune i denne perioden.
I selve møtet ble det fremmet mer enn 80 endringsforslag til kommuneplanens arealdel. De fleste forslagene kom fra de borgerlige partiene. Det tyder på at byrådet ikke hadde forankret arealplanen i sine egne rekker. Det er helt uvanlig at posisjonen på denne måten gjennomhuller sitt eget forslag under kommunestyrebehandlingen. Det hersket kaos. En representant argumenterte varmt mot sitt eget forslag. Noen forslag som ble vedtatt står i motstrid mot hverandre. De som tviler på at det jeg sier er riktig, kan lese møteprotokollen som ligger ute på kommunens hjemmesider.
Ikke anledning til omfattende endringer
Kommunestyrets adgang til å gjøre endringer i kommuneplanforslaget er begrenset. Denne begrensningen er tatt inn i Plan- og bygningsloven for å sikre at alle deler av kommuneplanens arealdel har vært gjenstand for lovbestemt medvirkning blant alle berørte parter og offentligheten, og at virkningene av planen er tilfredsstillende vurdert før den vedtas av kommunestyret. I flere av forslagene som ble vedtatt er det ikke foretatt noen vurdering av virkningene. Til overmål innrømmer noen av forslagsstillerne at forslagene deres var fundert på sviktende forutsetninger.
Ifølge Plan- og bygningsloven kan kommunestyret gjøre mindre endringer i forslaget til kommuneplan, blant annet for å imøtekomme innvendinger som er fremkommet under høringen. Endringene må imidlertid ikke være så omfattende at det som vedtas i realiteten er en annen arealbruk enn den som var gjenstand for høring og offentlig ettersyn. I så fall krever loven at planen, eller de delene av den som ønskes endret, tas opp til ny behandling, det vil si at det må utarbeides et nytt planforslag som sendes på ny høring og legges ut på nytt til offentlig ettersyn etter Pbl. § 11-14 første ledd.
SV krever ny behandling
SV mener vi i denne lovlighetsklagen er godt innenfor det som er kravet for å kunne behandle saken på nytt. Kommunestyret har endret selve arealformålet. Det sammen med andre endringer i planforslaget tilsier at de aktuelle delene av planen må undergis ny behandling. Endringene som er foretatt er av vesentlig betydning for arealbruken som høringsinstansene ikke har hatt anledning til å uttale seg om. Vi får en sjanse til i septembermøtet hvis ordføreren setter lovlighetsklagen på kartet. Da får alle som nå angrer hva de har vært med på en ny sjanse.