Det er sjelden jeg skriver i sinne. Her skal jeg innrømme at jeg gjør det. På grunn av gårsdagens Nordlysleder om skolevalget.
av Benjamin Arvola Notkevich
Tonen mot ungdom er gjennomgående arrogant. Som når de skriver ”De munnrappe og frekke scorer gjerne hos impulsive unge”, eller når de kaller skolevalget ”en blanding av show, sirkus og hemningsløst publikumsfrieri”.
Jeg kan ikke snakke for de andre partiene. For Sosialistisk Ungdom var tre saker spesielt viktige, psykisk helse, skole og klima.
Vi snakket om hvordan ungdom er under press. Vi skal ha perfekte karakterer, perfekte venner, perfekt instagramside – kort fortalt være perfekte 24/7. Spiseforstyrrelser er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter. Vi foreslo å redusere presset med flere helsesøstre og å merke retusjert reklame.
Vi snakket om en skole der du kan lære, uansett om du har et praktisk eller et teoretisk talent. Flere lærere, en time praktisk inn i barneskolen, å fjerne de særegne Tromsøtestene.
Vi snakket om å gripe muligheten oljekrisa gir oss til å skape arbeidsplasser i andre næringer. Ta de 20 milliardene oljenæringa årlig får i subsidier, flytte de over til fornybare næringer.
Og vi snakket om Syria. I samtlige debatter. Ungdommen er nesten unisont enige om at Tromsø skal stille opp.
Kanskje er ikke sinnet mitt rasjonelt, jeg skal innrømme at det er litt sårt. Våre ungdommer hadde en bevisst strategi på en seriøs valgkamp. Vi har vært konkrete, mer konkrete enn de fleste voksenpolitikere klarer.
Våre ungdommer drasset seg opp klokka seks om morgenen og reiste ut på skolene. De diskuterte desidert oftest psykisk helse, uten å være verken ”munnrapp” eller ”frekk”.
Slik vant SV skolevalget i Tromsø.
Nordlys orket ikke engang møte opp etter den første debatten. Det gjorde iTromsø. I deres artikkel kan vi lese en elev si han er opptatt av Syria og Tromsømarka. Når Nordlys skrev om Tromsømarka skrev de ”Ap lukker døra, skrur av lyset og hopper til sengs med fienden i en prosess som mangler sidestykke”. Sagt forsiktig behandlet vi ”impulsive unge” temaet med større saklighet.
Det eneste jeg ønsker er at Nordlys neste gang uttaler seg mindre skråsikkert. Hva sier det om deres respekt for ungdom? Og for ungdomssaker som psykisk helse? Sosialistisk Ungdom vant ikke skolevalget med ablegøyer. Vi vant det med å snakke om politikk som betyr noe for ungdom. Det ville Nordlys visst hvis de hadde vært der.
Senere: Nå har jeg har tenkt over saken en halvtimes tid. Jeg har roet meg ned. Faktisk kan jeg se at det er lite sympatisk å være sint på egne vegne, jeg beklager for det.
Men det er ikke bare jeg som burde være sint. Nordlys avfeier stemmen til samtlige videregående skoler i Tromsø.
Vi har bare en måte å svare på: Bruk stemmeretten!