SV, Rødt og Ap har foreslått et prøveprosjekt. Hvor vi stiller ressurser tilgjengelig så to skoler i Tromsø kan prøve skolelekser. Det er opp til skolene selv hvordan de organiserer det. Høyre er bekymret. Foreldre er også delt. Her er et forsøk på å forklare hvorfor SV mener det er en god idé.
av Benjamin Notkevich, kommunestyrerepresentant for Tromsø SV
Jeg kan starte med å sitere min lillebror. Han er tretten år, og går på Sommerlyst. Han sier: ”Når jeg gjør lekser på skolen blir jeg veldig motivert, siden jeg ikke har lyst til å gjøre de hjemme. Når jeg jobber hjemme, jobber jeg sakte, og er umotivert, og jobber derfor dårligere.”.
Jeg kjenner meg igjen. Ofte sitter jeg på jobb klokka litt over fem. Jeg har fortsatt mye arbeid igjen, burde egentlig bli værende. Jeg tenker ”Jeg kan jo dra hjem, spise middag, og så kan jeg fullføre arbeidet på kvelden”. Det fungerer cirka to av ti dager. Eller et helt konkret, helt ekte, eksempel fra samme dag. Vår, for anledningen anonymiserte, mor jobber på sykehuset. I går skulle hun forberede et karr-møte. Hun tenkte hun kunne ta en rask tur hjem, og dra tilbake på kvelden. Det ble heller saft foranpeisen.
Det er selvfølgelig ikke slik at vi aldri får gjort unna arbeid mens vi er hjemme. Men jeg tror de fleste er enige i at de er mindre effektive hjemme, enn de er på jobb. Spørsmålet er, lærer elevene mest av å gjøre leksene på skolen, eller lærer de mest av å gjøre leksene hjemme? Jeg vil påstå de fleste lærer mer på skolen. Der har du lærer til stede som kan hjelpe deg. Atmosfæren og hodet ditt er stilt inn på å lære. I motsetning til hva det er klokka åtte på kvelden, etter en lang dag.
Skolelekser eller hjemmelekser er ikke svart/hvitt. Det er gode argumenter for hjemmelekser. Som at du lærer å jobbe selvstendig. Likevel, jeg hjelper min lillebror med leksene hver eneste kveld. Han gjør de på egenhånd, men får hjelp der han trenger. Er elever som får hjelp fra foreldre eller storebrødre uselvstendige? Og vil de bli uselvstendige hvis de gjør leksene på skolen, med hjelp fra en lærer? Jeg tror ikke det.
Det neste gode argumentet for hjemmelekser er at de lar foreldre følge med på hva elevene gjør på skolen. Det er viktig. På Digermulen Skole i Lofoten har de skolelekser. Der har de løst det med at elevene evaluerer undervisningen hver eneste uke. Foreldrene må lese det og skrive under. Det virker som om både foreldre, elever og lærere er strålende fornøyde.
I tillegg er det jo ikke slik at alle foreldre følger opp ungene. Det er tilfeldig om elever gjør leksene eller ikke. I klasserommet betyr det at noen kjenner stoffet godt, andre henger etter. Som gjør undervisningen vanskeligere for læreren. Med skolelekser sikrer vi at alle elevene gjør det nødvendige repetisjonsarbeidet.
Med skolelekser kommer alle seg gjennom leksene.
Det finnes også svake argumenter for hjemmelekser. Lederen i iTromsø presenterer de på løpende bånd i ”Gi barna mer lekser”, hvor de blant annet presterer å fortelle foreldre som er bekymret for om tiden strekker til at ”Hva med å kutte ned på et par-tre organiserte aktiviteter?”.
Vel, du lærer sannsynligvis mer av å gå på turn enn å sitte timesvis bøyd over bøker. På fotballtrening lærer du å spille på lag. På teater lærer du spille folk rundt deg sterke. Vi må ha respekt for at det finnes andre måter å lære på enn den gamle puggemåten. Og vi må gi barn fri på fritiden, til andre aktiviteter enn lekser.
Så kort fortalt. Med skolelekser kan elever lære mer, vi sikrer at alle gjør repetisjonsarbeidet og vi gir unger fri på fritiden. Det er ingen selvfølge at det vil fungere slik. Men det er verdt et forsøk.
27.10.15 En tidligere utgave av dette innlegget manglet ved en feil de tre siste avsnittene