Det brenner på mange fronter om dagen. Onsdag denne uka samles elever fra skoler i Tromsø for å streike mot kuttene i skolesektoren.
Benjamin Arvola Notkevich, Leder Oppvekst- og Utdanningsutvalget, SV
Jeg brukte forrige uke på å være ute på forskjellige skoler, snakke med folk som jobber i skolesektoren og høre hva de ser for seg at kuttene konkret vil bety for dem på den enkelte skole. Det vil jeg fortsette med denne uken.
Det har vært mange emosjonelle samtaler. Det som har gjort sterkest inntrykk var kanskje en lærer på Reinen skole, som sa at «Som leder er det utrolig viktig at du ikke gir noen lenger ned i organisasjonen en oppgave som er umulig å oppfylle». Jess, det har du helt rett i.
Det er nemlig en reell risiko for at vi i kommunestyret kan lage budsjett så mye som vi vil, men at pengene blir brukt lenger ned i organisasjonen, uansett. Det har skjedd over flere år i helse- og omsorgssektoren. Blant annet er det en risiko for at rektorer vil få valget mellom å bryte lærernormen eller å bryte budsjettet. Det er vi nødt til å unngå.
Samtidig er situasjonen at vi ikke har pengene. En haug med folk har de siste ukene bedt oss om å snu. Problemet er at vi kan ikke snu. Vi har ikke råd til å snu, vi har rett og slett ikke pengene til å betale for det. Kommunen bruker allerede mer penger enn vi har.
I budsjettet for 2020 skal skolesektoren spare 20 millioner kroner. I budsjettet for 2021 skal det opp til 40 millioner kroner. Dersom disse kuttene legges ut som flate rammekutt på den enkelte skoles budsjett, kan det i verste fall bety at vi må gi sparken til cirka 60 lærere, selv om dette tallet reelt nok vil være lavere.
Jobben vår som politikere går nå ut på to ting. For det første er det å finne kortsiktige tiltak der vi kan spare penger. Det er da snakk om tiltak innafor skolebudsjettet, men som ikke ligger ute på skolene sine rammer. Jo flere konkrete tiltak vi som politikere kan peke på, jo mindre blir skolene bedt om å spare på sin ramme.
Flere av disse kortsiktige tiltakene er ting som det gjør vondt å gjennomføre, men samtidig er vi forbi det punktet at vi kan unngå å prioritere hardt, og det er vår oppgave som ledere av kommunen å gjøre disse prioriteringene.
Den andre delen av jobben er å tenke hvilke langsiktige prosesser vi kan sette i gang allerede nå. Noen av disse kan vi kanskje være ferdige med i 2021, som vil gjøre at vi kan forsvare skolene mot et flatt kutt på 40 millioner kroner. Andre igjen vil vi ikke være ferdige med før 2022 eller 2023.
Poenget er uansett at de langsiktige prosessene må vi sette i gang med allerede nå. Vi må gå gjennom hele Tromsø kommune som organisasjon, og tenke hvor vi kan bruke ressursene mer effektivt, slik at vi kan frigjøre ressurser til der de trengs.
Fokuset den neste tiden er å jobbe ut både de kortsiktige og de langsiktige tiltakene. Vi har en liste allerede, men den må bli bedre. Der trenger vi innspill fra alle som har lyst til å bidra. Både Høyre og Frp har de siste ukene signalisert gjennom media at de vil se på antall administrative ansatte i kommunen. Det er blant den type tiltak vi ser på.
Dersom opposisjonen har andre forslag vil vi vurdere dem seriøst, og innføre dem dersom de er fornuftige. Det er en stående invitasjon til samarbeid. Tromsøsamfunnet trenger at vi i størst mulig grad står sammen, og samarbeider om å komme oss gjennom en vanskelig situasjon.
Det er det ingen tvil om at ting må endre seg i Tromsø kommune. Rapporten fra KomRevNord er fullstendig knusende. Hvis ting fortsetter på denne måten hjelper ingenting vi gjør, da er det bare å legge ned sjappa. Tromsø kommune må bli en mer effektivt drevet organisasjon. Vi må klare å fikse opp i de tingene rapporten kritiserer oss for.
Og vi skal fikse opp i dem. Akkurat nå hagler kritikken fra alle kanter. Da gjelder det å holde hodet kaldt, være systematisk, og rydde opp, ett område av gangen.
Det som er bra er at nå er kriseforståelsen på plass i alle ledd i organisasjonen. Det er et godt utgangspunkt for å begynne å gjøre ting bedre. Det er godt mulig at vi ender opp sterkere om noen år, enn det vi har vært de siste 20 årene.
Verken de kortsiktige eller de langsiktige tiltakene vil komme opp på et nivå som gjør at den enkelte skole ikke må spare penger. Vi må spare penger over hele linja. Alle områder av kommunen er nødt til å spare. Det gjelder også skolene.
Så må vi fortsette å jobbe med dette i tiden framover. Dette innlegget er ment som en oppdatering av hvordan vi ser situasjonen fra øverste ledelse i kommunen, og hva vi holder på med.
Usikkerheten vil nok fortsette i tiden framover, men folk i skolen skal vite at vi jobber med dette, vi bryr oss, og vi skal klare å lande trygt på begge beina.