av Benjamin Arvola Notkevich, Leder Oppvekst- og utdaningsutvalget Tromsø kommune (SV)
Fra i dag og utover åpner barnehagene i Tromsø. Mandag 27. april vil skolene gjøre det samme.
Det er flere foreldre som er bekymret for å sende ungene sine i barnehagen. Kommentarfeltene er fulle av folk som er skeptiske. Uhøytidelige spørreundersøkelser på nettaviser viser gjennomgående en betydelig bolk som ikke vil sende ungene sine i barnehagen eller på skolen. På facebook dukker det opp grupper som «Våre barn skal IKKE være forsøkskaniner ift koronaviruset» eller «Mine barn er ikke forsøkskaniner. 20-27 April er alt for tidlig». Det er helt klart mange som er usikre på vegne av barna sine.
Min klare oppfordring til foreldre er: Send barna i skolen og i barnehagen!
Vi har ikke skole og barnehage uten grunn. Begge har helt sentrale samfunnsfunksjoner, og er blant de viktigste årsakene til at vårt moderne samfunn er så vellykket som det er.
Det har blitt påstått at det ikke er noe poeng i å åpne barnehagen, for «der leker de bare, uansett». Man burde heller åpne ungdomsskolen, «der de lærer noe». Det er en total misforståelse av hvilken samfunnsfunksjon en barnehage har.
En barnehage er ikke bare oppbevaring, slik at foreldre kan få lov til å fokusere på karrieren sin. Barnehagen er der unger leker sammen, og utvikler de sosiale evnene som de vil trenge resten av livet. Barnehagene har et pedagogisk opplegg for å utvikle disse ferdighetene. Grunnlaget for hvordan vi gjør det videre i livet, blir lagt i disse første årene.
Det er bra for barn å være i barnehagen, sammen med andre barn.
Det samme gjelder i skolen. I skolen utvikler vi det hele mennesket, og åpner dørene mot verden, som det så vakkert heter i formålsparagrafen. De første årene i skolen lærer vi oss grunnleggende ferdigheter som å lese, regne og skrive.
Det er bra for barn å være på skolen, sammen med andre barn.
Det er forståelig at mange foreldre er bekymret, og har lyst til å være føre var. Jeg reagerer likevel på at man bruker retorikk som at «Mine barn skal ikke være prøvekaniner i et eksperiment».
I alderen 0 til 9 år har vi null dødsfall i Norge. Null. Vi kan ikke vite helt sikkert ennå, men det virker som om barn blir smittet i mindre grad enn voksne. Dessuten utvikler barn mildere symptomer enn det voksne gjør, som gjør at de er mindre smittefarlige. Risikoen for barnet er altså forsvinnende liten, og det blir feil å si at barna er «prøvekaniner» i et eksperiment.
Det er riktig at fagfolkene mener forskjellige ting. Noen advarer mot å åpne skoler og barnehager. Det virker likevel som om et flertall av fagfolk er enige i at vi skal åpne skolene og barnehagene. I den grad det er en konflikt mellom politikk og fag, går den ut på at fagfolkene mener vi burde åpne mer, og raskere, enn det vi gjør. FHI foreslo faktisk aldri at vi skulle stenge skolene og barnehagene, i første omgang.
Covid-19 er farlig for nok antall mennesker til at det er riktig av oss å ta grep mot den. Det er likevel grunn til å advare mot en samfunnspsykologi der vi ser oss blind på denne ene trusselen, og ignorerer alt annet.
Det har nesten ikke kommet nye bekymringsmeldinger til barnevernet den siste måneden. Fra fastlegene kan vi høre at det er færre som tar kontakt. Det får utslag som at enkle ting man kunne løst tidlig, plutselig kan bli livsfarlig. Blant historiene jeg har plukket opp de siste ukene finnes både hjerneslag og tykktarmer som får lov til å vokse til en størrelse der de sprekker – begge deler uten at pasienter tar kontakt med helsevesenet før i siste liten.
Covid-19 kan ikke være det eneste vi er opptatt av i flere måneder framover.
Vi gjør flere konkrete tiltak for å begrense smitten i barnehagen og i skolene. Vi reduserer åpningstiden, slik at flere ansatte kan være på jobb, og barna kan bli delt i mindre grupper. Vi vasker både barnehagen og lekene oftere. Vi rydder bort leker som enklere bringer videre smitte. Vi kommer til å være mer ute, slik at færre barn blir samlet i små, tette rom. Barna vil bli lært opp i håndvaskrutiner og hostehygiene.
Det er riktig at det må være kontakt mellom voksne og barn, spesielt de aller minste. Så lenge man følger de øvrige tiltakene, mener likevel FHI at det skal gå bra.
Samfunnet kan ikke holde stengt for evig og alltid. Norge har en lav smittespredning nå. Det neste steget er å lære oss hvordan vi kan holde samfunnet åpent, uten at smittespredningen går amok.
Det er trygt å ha ungene i barnehagen og på skolen. Det er mer enn trygt, det er bra for ungene.
Min klare oppfordring til foreldre er derfor, send ungene på skolen og i barnehagen, og la de være sammen med andre barn.